mandag 18. november 2013

The Coast to Coast Walk - på tvers av England.

One should always have a definite objective, in a walk as in life - it is so much more satisfying to reach a target by personal effort than to wander aimlessly. An objective is an ambition, and life without an ambition is... well, aimless wandering.
A. Wainwright

For noen år siden la jeg og min kjære ut på vår mest ambisiøse tur til nå. Fra St. Bees til Robin Hood's Bay; 320 km på tvers av Nord-England. Turen tok oss to uker, inkludert to hviledager. Det kan høres ensformig ut å gå sånn i ukesvis med sauer og steingjerder som eneste selskap, men landskapet er faktisk veldig variert. Turen går gjennom tre nasjonalparker, Lake District, Yorkshire Dales og North York Moors. Fra flotte fjell til myke åser, åpne heder og vakker kyst. Da vi satt på busset til flyplassen, på vei hjem, virket støyen fra motor, trafikk, kranglende medpassasjerer og alt for høyt headsetvolum direkte smertefull. Vi stirret vemodig ut mot markene, gjerdene og sauene i det fjerne. Siden har vi lengtet tilbake.





Dag 0: Ankomst St. Bees.





Dag 1: Turen starter langs tøffe røde klipper på vestkysten. Etter noen kilometer vender vi ryggen til Irskesjøen og setter kursen mot fjellene i Lake District. 




 Dag 2: Etter en litt ensformig start fra Ennerdale Bridge fikk dagen en fin avslutning i vakre Borrowdale.
 
 
Dag 3: Idyllisk start på dagen i Rosthwaite og fin etappe til Grasmere.



Dag 4: Fra Grasmere la vi ut på turens korteste etappe, bare 3 timer senere var vi fremme i Patterdale. Ulempen var at vi kom frem før bagasjen, og måtte henge rundt i svette og våte klær en stund til...
 
 


Dag 5: Hviledag i Patterdale, båttur på Derwent Water. Værgudene ikke akkurat på vår side.




Dag 6: Hviledag er oppskrytt! Hanne er glad for å være tilbake på veien igjen. Grått vær men godt humør fra Patterdale til Shap.



Dag 7: Fantastisk vakker etappe fra Shap til Kirby Steven. Gnagsårene begynte å bli ganske insisterende, men vi distraherte oss selv så godt vi kunne ved å gå gjennom alfabetet (gjentatte ganger) på jakt etter et fint navn til vårt fremtidige barn.




Dag 8: Surt, vått, kaldt og direkte kjipt over Penninnene. Bildet gir ikke et realistisk bilde av turen da vi sluttet å fotografere relativt tidlig på dagen. Fant ikke ly for vind og regn for å spise lunsj en gang. Guideboken vår ble våt og fillete. I det hele tatt. Desto bedre å komme frem til hyggelig B&B med eget bad, badekar - og peis! - i Keld.



Dag 9: Stedman, forfatteren av guideboken vi brukte, var svært begeistret for alle de flotte steinbroene vi passerte underveis. Her er en av dem.
Denne dagen var gnagsårene mine så vonde at jeg måtte kapitulere og ta bussen. Så jeg har faktisk ikke gått coast to coast..! Akk ja. Men det skal ha vært en lett og fin etappe, så jeg planlegger å ta med kone & barn tilbake for å gå denne - om noen år.


Dag 10: Reeth til Richmond. Jeg har pakket inn såre tær i bobleplast (glimrende tips, det funker!) og kjøpt meg gåstaver (under sterk tvil da jeg er under 60) - og er klar til å ta fatt igjen. Fryktelig irriterende at min turpartner ikke hadde fått et eneste gnagsår, forresten.
Dette er to av mange sauer vi ble kjent med underveis.




Dag 11: Hviledag, Richmond. Nydelig vær og nydelig by!




Dag 12: Lang og hard etappe fra Richmond til Ingleby Cross. En av få (heldigvis) etapper med mye asfaltvei. Men vi kom da frem til slutt. Og oppdaget at det kan være overraskende koselig på en B&B to meter fra motorveien... (Heldigvis ingen trailersjåfører som mistet kontrollen akkurat der, mens vi var der). Imponerende hage og fantastisk cider. Vi fikk skyss til den lokale puben for middag, og haltet oss hjem igjen...




Dag 13: Vi begynner å få et kjærlighet/hat-forhold til fjellstøvlene, som må på igjen hver bidige dag. Men nå viser den engelske sommeren seg fra sin beste side. Ut på tur, aldri sur!


Dag 14: North York Moors. Et helt annet landskap, og flott på sin helt egen måte.



Dag 15: Robin Hood's Bay! Tiden er inne for en særdeles velfortjent øl. Vi er rimelig slitne og rimelig happy; det er både godt og litt vemodig at turen er over...
Og - som et lite mirakel forsvinner alle smerter fra føtter, verk fra muskler, jamring fra gnagsår og ømme tær i det vi kommer frem. Det er helt sant!
 

Dag 16: Vi har klart å fortrenge det lenge, men nå sniker vissheten seg frem: allerede i morgen er det mandag og tilbake på jobb. Det er ikke annet å gjøre enn å pakke sakene og ta fatt på hjemreisen. Men vi er bitt av basillen, og vet at vi kommer igjen, en dag. Kanskje blir dette vår neste tur? 




Interessert? Se gjerne:
A. Wainwright: A Coast to Coast Walk.
H. Stedman: Coast to Coast Path
Julia Bradbury: Coast to Coast, DVD
Jack Byard: Know Your Sheep
www.coast2coastgallery.com

 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar