Liten jente i stor by

Dallas, 1982

Fotokurs II

Mens introkurset var en systematisk og disiplinert gjennomgang av kameraets funksjoner, tok det videregående kurset mer form av kreativ-kaotisk learning by doing. Fotograf og visuell artist Atle Kårstad guidet oss gjennom byen med stort engasjement og våkent blikk for farge og stemning. Og selv om vi droppet et punkt eller to på planen varte kurset minst en time over oppsatt tid. God valuta for pengene, altså!

Oppstart: på Høyden.
Kameraet settes i manuell modus. Prøver å stille inn hvitbalanse og punkt-lysmåler. Nå er det ingen vei tilbake...

Punkt 1: Portrett.
Ikke så lett som man skulle tro. Men modell Vigdis gjør en strålende innsats. :-)

Punkt 2: Makro i parken
Flotte blomster i parken, men resultatet ble så som så. Var usikker på hvilke spørsmål som er legitime å stille på et videregående kurs; så av hundre bilder er det noen som funker. Målet er jo å ta færre, men bedre bilder... Men hvis jeg var der allerede hadde det jo ikke vært noen grunn til å gå på kurs, hadde det vel! Heldigvis sier kursleder at alle, absolutt alle, bilder har noe bra ved seg.
Slett aldri et bilde! sier han.

Og så er jeg akkurat så gammel at jeg rakk å gå på mørkeromskurs. Det var fantastisk. Og når bildene ikke ble helt som planlagt, sa vi alltid, med oppriktig stolthet: det er kunst!
Det er i grunnen en fin måte å se det på.

Punkt 3:
Egentlig bylandskap. Men så kom denne herren forbi, og kursleder ga spontant beskjed om å ta portrettbilder av ham i stedet. Jeg mistenkte at det bare var tull, kanskje en test på om vi blindt fulgte instruksjoner eller om vi var i stand til å tenke selv?

Men den stakkars mannen som fikk seks intense amatørfotografer over seg tok det hele med særdeles godt humør. Og han hadde så fin bart at ett bilde måtte jeg også ta.
Etterpå oppdaget jeg snakkeboblen som gjør susen her.

Punkt 4: Bergen kaffebrenneri, men der rakk vi ikke å ta noen bilder. Men fin lunsjpause i utrolig hyggelig lokale. Anbefales!

Punkt 5: Panorering ved Bystasjonen
Jeg elsker foto, men akkurat panorering synes jeg er dørgende kjedelig. Det er rett og slett ikke min tekopp. Ikke får jeg det til heller. Men kursleder sier altså at alle bilder har noe bra ved seg. Så da så... :-)

Takk til:

OK foto

Ole Henrik Kongsvik

Atle Kårstad

& alle de kjekke folkene jeg møtte på kurs!

Nordnesparken

Så fint i Nordnesparken om våren. Snart: grønt gress, grilling, lek og bading. Nå: bare grener mot lys himmel, nabotrening i friluft, og de første skuddene.

Fotosafari på Verftet

Vakkert med vann

 Spøkelseskafé

Seilbåt i solnedgang. (Og snart, snart tid for vårens første utepils.)

La bicicleta e lo sole

Selvbilde

Mange av bildene tatt av meg som barn ser slik ut:

Jeg ble derfor veldig glad da jeg fant dette: 

Bergen by night

Det er en kveld i mars, forunderlig klart, såvidt mørkt; luften skarp og god mot ansiktet. Vi går lavmælte gjennom gatene, gatelyktlys mot brostein som i en film og forventning i magen. Byen virker ny og annerledes, men samtidig forunderlig kjent. Nå har jeg flyttet ut, men i mange år var det dette som var hjemme - disse gatene, disse hjørnene; lydene, luktene, fargene. Kanskje er det tiden på døgnet, kanskje er det ruten vi går, men i kveld er jeg ikke en gjest utenfra; jeg hører til. Surrealistisk nok høres lyden av Backstreet Boys - live - i bakgrunnen.
Vi setter opp stativene. Fester kamera. Velger utsnitt. Stiller inn.
Lettheten i dette mørket. Varmen i disse lysene. Strøket av denne luften mot kinnene.
Låner det, holder det fast, tar vare på det - akkurat dette, akkurat dette øyeblikket.