Det er en kveld i mars, forunderlig klart, såvidt mørkt; luften skarp og god mot ansiktet. Vi går lavmælte gjennom gatene, gatelyktlys mot brostein som i en film og forventning i magen. Byen virker ny og annerledes, men samtidig forunderlig kjent. Nå har jeg flyttet ut, men i mange år var det dette som var hjemme - disse gatene, disse hjørnene; lydene, luktene, fargene. Kanskje er det tiden på døgnet, kanskje er det ruten vi går, men i kveld er jeg ikke en gjest utenfra; jeg hører til. Surrealistisk nok høres lyden av Backstreet Boys - live - i bakgrunnen.
Vi setter opp stativene. Fester kamera. Velger utsnitt. Stiller inn.
Lettheten i dette mørket. Varmen i disse lysene. Strøket av denne luften mot kinnene.
Låner det, holder det fast, tar vare på det - akkurat dette, akkurat dette øyeblikket.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar